«Når kommer den? Si det da pappa! Når kommer den?» min seks år gamle datter Adelia har akkurat våknet. hun sitter rett opp og ned i sengen og ser strengt på meg. Hun lurer på når hennes nye Frog sykkel kommer. Dagen før satt vi sammen og valgte sykkel. Skulle den ha bukkehorn? Eller vanlig styre? Og ikke minst det aller viktigste fargen. Valget falt etter nøye overveining på vanlig styre og Rød farge. Det kom overaskende på meg som var sikker på at hun ville ha lilla. «Jeg håper vi kan hente den i morgen» sier jeg. «Ikke I dag?» kommer det skuffet. «Nei i dag er det søndag. Man får ikke hentet sykkel på en søndag».
Dagen kommer, og sykkelen er endelig kommet. Jeg liker det jeg ser, en barnesykkel med riktig sittestilling, fornuftig vekt, bra bremser som er lette for henne å bruke og skikkelige nav som ruller bra. Sykkelen hun har fått er en Frog 55, den har 20’’ hjul og 8 gir. Sykkelen er levert med skjermer, men ikke så mye annet utstyr. Det er greit for meg det viktigste er at den er lett å sykle på og da er det rulleegenskaper og vekt som teller. Den er levert med knaster på dekkene, her hadde både jeg og Adelia helst sett at den kom med noe som var mer rettet mot asfalt, enn et mønster som etter min mening egner seg best for grus og traktorveier. Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg brukte noe lignende da jeg syklet fra Rena til Lillehammer en gang i begynnelsen av dette århundret.
«Pappa kan jeg få støtte på denne?» jeg fikk aldri rotet meg til å montere det på den forrige sykkelen hun hadde, men dette finnes til Frog syklene så det skal nok bli med. «Også vil jeg ha bagasjebrett og kurv!» Aller helst ville hun nokk hatt en «typisk» jente sykkel med lavt innsteg, bagasjebrett og kurv, men de er ikke like gode å sykle på, noe som er viktig for meg. For da henger hun bedre med når vi er på sykkelturer, og får mer glede av å sykle på den.
Det at sykkelen er god å lett å sykle på får vi meget snart erfare. Vi bor i Åsgårdstrand og for dem som ikke er kjent med dette stedet så kan det beskrives som en stor bakke med en strand i bunnen. Vi bor ca. en km fra stranda. Tidligere da vi har syklet til stranda og hjem igjen har veien hjem vært tung for Adelia hun har måttet gå av sykkelen å slite med å trille den deler av bakken og resten så har hun tråkket til hun ikke orker mer for så å gå av å sette seg ned. To uker senere og ny sykkel så syklet hun opp hele denne bakke uten problemer og uten å virke veldig sliten da hun kom opp. For ordens skyld skal det nevnes at den gamle sykkelen er en Frog konkurrent så det er ingen tung sak denne heller, men med 16’’ hjul og et gir er det ikke like lett å henge med.
Vi har fått noen turer på denne sykkelen nå og hun er veldig stolt av sykkelen selv om den mangler bagasjebrett, kurv og har etter hennes mening alt for tykke dekk. Støtte har jeg passet på å sette på.
Men selv om hun ikke tenker på det var nok de litt tykke dekkene fine å ha da vi syklet en del grusveier på tur første helgen i mai. Dette gikk lekende lett og uten innvendinger selv om veien ikke alltid var like slett. Oppoverbakker er som nevnt tidligere blitt mye enklere, og på flatene holder hun nå god fart på ca. 20 km/t. Det vil si, når hun bare husker å sette sykkelen i riktig gir. Så selv om dekkene er noe grov mønstret så ser det ikke ut til å hindre sykkelens fantastiske rulleegenskaper nevneverdig.
Adelia og jeg gleder oss til sommeren med flere sykler eventyr på hennes nye Frog Sykkel.